Ute

Moderen, Moskus og Mini

Modern flyttet inn i Smeviken i 2004. Hun var da gravid, og fikk senere en sønn. Hun og ungen fikk mat av den forrige eieren av huset, og senere av en nabobonde. Den første ungen ble borte da Moderen fikk et nytt kull påfølgende vår. Da vi tok over eiendommen bodde Moderen her med sine døtre Moskus og Mini.

Prinsessa, Freddy og Guttungen

Vi har stedet kun som feriebolig, og på dette tidspunktet var vi innom en til to ganger i måneden. Kattene ble passet på av nabobonden. Alle tre kattene ble nå satt på p-piller, men rutiner er ikke så lett med villkatter, så Moderen får et nytt kull våren etter, Prinsessa, Freddy og Guttungen. Vi får noen små glimt av ungene gjennom sommeren, og når ungene går over på fast føde kommer de opp på verandaen for å få mat. De er sky og skvetne og holder seg på et par meters avstand.

Tuxi, Truls og Tina

Vi fortsetter med p-pillene, men Moderen blir likevel gravid på nytt, og får Tuxi, Truls og Tina. Vi er heldige og finner kullet i en bergsprekk når de er bare noen få uker gamle. Vi håndterer ungene litt, og etterhvert flytter Moderen den ene ungen til verandaen vår. Vi benytter anledningen og legger ungen i en kasse med tepper i. Moderen skjønner hintet, henter de andre ungene og slår seg ned på verandaen. Etter et par uker er ungene store nok til å løpe rundt, og siden høsten er på vei og det begynner å bli kaldt ute, kommer ungene inn for å leke. Tuxi er tam fra første stund, men Tina er skeptisk og Truls er livredd. Vi blir boende i huset disse ukene for å få ungene helt tamme. Ungene tilbringer mer og mer tid inne, og når de er ca. 12 uker gamle tar jeg de med til Oslo. Vi besøker dyrlegen, vaksinerer og fjerner øremidd. Alle ungene er nå tamme, og etter noen uker flytter Truls og Tina til sine nye hjem. Tuxi bestemmer vi oss for å beholde.

Gaia

Vinteren går, og før vi vet ordet av det er Moderen gravid igjen. Denne gangen holder hun seg helt unna, og vi ser ikke Gaia før i august. Hun er sky og tør ikke komme opp på verandaen for å spise uansett hvor mye Moderen roper.

På dette tidspunktet har jeg fått lånt et fangstbur fra Djurens Vänner i Uddevalla, og er i gang med kastrering av kattene. Moskus er først ut, deretter følger Prinsessen. Freddy er nå høygravid, og Moderen har diende kattunge, så det blir bare de to i første omgang.

Jeg får også fanget inn Gaia fra skogen, og lurer Moderen inn i huset. De to bor på gjesterommet i en ukes tid sammen, før Moderen slippes ut. Gaia blir værende inne.

Gurken, Frøydis og Bjørk

Freddy føder ungene Gurken, Frøydis og Bjørk, men holder de skjult de første fire ukene. Freddy lar ungene være mye alene, og så snart de er store nok til å gå kommer de frem fra skjulestedet i garasjetaket. Etter en ukes tid flytter vi kattungene opp på verandaen for å prøve å gjenta suksessen fra i fjor. Freddy vil ikke slå seg til ro på verandaen, men greier heller ikke flytte ungene, så hun kommer innom jevnlig gjennom hele dagen. Når ungene er store nok til å rømme fra innhegningen vår tar vi de inn i huset. På dette tidspunktet var det begynt å bli kaldt ute, og vi var redde for at vi ville miste kontakten med ungene om de flyttet fra verandaen. Ungene ble boende inne hos oss. Gurken var naturlig tam, mens Frøydis var skeptisk og Bjørk var livredd.

Kattungene fant fort tonen med Gaia, og behandlet henne som en reservemamma. Frøydis flyttet til en ny familie da hun var 13 uker gammel, mens Gurken ble boende hos oss til han var nærmere 6 måneder. Bjørk og Gaia bor fortsatt hos oss, og er en del av innestammen.